19 juni2017

Ledelse, verdier og Marte Meo

Attendos verdier kompetanse, engasjement og omtanke beskriver Charlotte Halvorsen svært godt.

Relativt nyutdannet satser hun både på ledelse og klinisk videreutdannelse. Hun fordyper seg nå i bruk av Marte Meo-metoden på Senter for fagutvikling og forskning, hos Sykehjemsetaten i Oslo kommune.

Charlotte er sykepleier og jobber på skjermet avdeling ved Rødtvet sykehjem Attendo. Relativt nyutdannet begynte hun her for ca 2 år siden. For noen måneder siden ble arbeidshverdagen hennes totalt endret, da hun og en kollega sammen ble teamledere på skjermet avdeling. Hverdagen som sykepleier og teamleder byr på både utfordringer og mestringsopplevelser om hverandre. Det siste året har den ferske teamlederen kombinert jobben med utdanning for å bli Marte Meo-veileder. Utdanningen foregår ved Senter for fagutvikling og forskning, Sykehjemsetaten, Oslo kommune.

Hva er Marte Meo-metoden?
Marte Meo er en kommunikasjon– og relasjonsorientert veiledning, som benyttes innenfor ulike fagområder. Metoden er i bruk i over 30 land, og har vært i Norge siden 80-tallet. Menneskesynet i Marte Meo er preget av troen på at alle mennesker har en egen kraft og styrke, samt rett til aktiv deltakelse i eget liv. Noen vil trenge mer støtte enn andre for å gjøre nettopp dette. Denne støtten omfatter blant annet å bli møtt av en hjelper som behersker gode kommunikasjonsferdigheter. Marte Meo-metoden går ut på å filme pasientsituasjoner som kan oppleves som utfordrende. Dette for å ha mulighet til å se hva som skjer i den aktuelle samhandlingen mellom pasient og hjelper. Det er tydelige retningslinjer i forhold til informasjon til pårørende, dokumentasjon i journal og oppbevaring av opptakene. «Jeg så at jeg kunne ha utbytte av dette i arbeidet som sykepleier» Charlotte forteller at hun fikk vite om utdanningen gjennom arbeidsplassen på Rødtvet sykehjem Attendo. «Jeg hadde hørt om det tidligere og syntes det virket veldig interessant.

"Jeg så at jeg kunne ha utbytte av dette i arbeidet som sykepleier"

Jeg jobber så tett på mennesker med ulike former for demens. De har alle sine utfordringer i hverdagen, og det er fint å kunne få noen verktøy for å hjelpe dem. At jeg i tillegg får muligheten til å veilede kollegaene mine, syns jeg er veldig spennende og noe som gir meg mye i arbeidshverdagen».

Pasientperspektivet
I dagens interaktive og internettbaserte hverdag mangler vi sjeldent tilgang på informasjon. Derfor kommer det ikke opp mindre enn 20 300 resultat når undertegnede googler «Marte Meo-metoden». En av utfordringene er å vite hvordan vi skal anvende denne kunnskapen i praksis og ha et verktøy som fungerer i den gitte situasjon vi befinner oss i. Så, hvordan bruker Charlotte Marte Meo-metoden i praksis på sin avdeling?

«Selve metoden er svært aktuell i min hverdag som sykepleier og teamleder på en skjermet avdeling. Beboerne har ulike typer og grader av demenssykdom. Disse diagnosene utfordrer personalet i å gjøre seg forstått overfor beboerne. De fleste på min avdeling har gått på ABC demens i regi av Senter for fagutvikling og forskning, og har i tillegg til erfaring, masse kunnskap og ferdigheter på området. Alle trenger likevel økt kunnskap på å ta pasientperspektiv – det handler ikke om hva vi gjør, men hva pasienten får og gir oss. Det er også et behov for hjelpere som forsøker å forstå hva beboerne kommuniserer til oss verbalt og nonverbalt.»

Prosessen
Det er mye arbeid både før og etter hver interaksjon med pasientsituasjonen det gjøres opptak av, eller har en såkalt «prosess» på. Det er viktig å snakke med pårørende, og at de samtykker til at det gjøres opptak. Videre skal opptakene kun brukes i veiledning. Man velger en pasient med en aktuell problemstilling, samt en hjelper. «Jeg har fokusert på hjelperne som får til problemstillingen hos pasienten», forteller Charlotte. Det kan dreie seg om at pasienten ikke ønsker tannpuss, eller at stell oppleves belastende for pasienten eller personalet. «Prosessen begynner med at jeg er med i den aktuelle situasjonen, observerer og filmer interaksjonen mellom pasient og hjelper. Videre går jeg gjennom opptakene sekund for sekund. Da inntar jeg pasientperspektivet og observerer samhandling mellom pasient og hjelper. Jeg fungerer som en veileder og finner faktorer hjelperen kan jobbe med for å bedre kommunikasjon og samhandling». Hver prosess er individuell, og det er ingen oppskrift på hvor mange ganger eller hvilke metoder som kan fungere på alle problemstillingene.


Charlotte har på slutten av hver prosess veiledning med personalet på avdelingen, her er også kvalitetsleder og sykehjemslege med .

Samhandling
«Jeg anbefaler Marte Meo til alle som arbeider med personer med demens. Det er viktig å kunne forstå hva som skjer i relasjonen, når språket og hukommelsen affiseres. Du får muligheten til å møte pasientene i utfordrende situasjoner med en helt annen tilnærmingsmåte, samt snu disse til gode samhandlinger», avslutter hun.